Symptomer og smerte

• Akillessenebetennelse (akillestendinopati)
• Overtråkk av ankel
• Plantar fascitt
• Fibularis tendinopati

Akillessenebetennelse (akillestendinopati)

Akillessenen er senen som strekker seg fra bak på hælbenet til omtrent 6 cm oppover leggen. Et norsk ord for akillessenen er hælsenen. Akillessenebetennelse eller akillestendinopati, er slitasjeforandringer i og rundt akillessenen. De fleste som får dette har sjeldent en reell betennelse i senen. Med unntak av de tilfellene der den er rød, varm og hoven. I mange tilfeller finnes det forandringer i vevet rundt selve senen. Ofte starter akillesproblemet med små skader som gradvis fører til slitasje i senen. Dette gjør at senen blir øm og vond å ta på, og vond ved belastning.

Årsaker til akillessmerte

En årsak til skade kan være dårlig progresjon i treningen, eller feilbelastning av foten og akillessenen over tid. Det kan også dreie seg om en akutt forstrekning som skjer i forbindelse med trening eller idrett. Løping på uvant underlag eller med feil skotøy kan også forårsake overbelastning av akillessenen.

Kjennetegn ved smerter i akillessenen

Smerten begynner mange ganger med verking eller ubehag i starten av aktiviteten. Plager som ømhet, hevelse og smerte i tilknytning til akillessenen er vanlige symptomer. Det er mer vanlig at én av sidene rammes, enn at begge akillessenene rammes samtidig. Plagene kan pågå under hele eller deler av aktiviteten. Noen ganger må man avbryte aktiviteten på grunn av smerten. Ved langvarige plager i akillessenen kan hvilesmerter oppstå, spesielt etter aktivitet. Et typisk tegn er også økte smerter om morgenen med morgenstivhet.

Behandling og trening ved akillessenebetennelse

Trykkbølgebehandling av akillessenen og lokal muskulær behandling gir ofte god smertelindring av akillessenen. Hjemmeøvelser som for eksempel tåhev er viktig for å styrke senen for å tåle fremtidig belastning den skal utsettes for. Det er viktig at treningen eller belastningen tilpasses slik at man unngår å provosere symptomene ytterligere. Derfor er en gradvis progresjon av aktivitet en avgjørende faktor for å bli symptomfri i akillesen. Det kan innebære å styrke muskulatur i andre områder som har betydning for utvikling av akillessenesmerten. En undersøkelse for å finne hvilke faktorer som er med på å bidra til smerten er derfor viktig. Det kan for mange være nyttig med innleggssåler for å avlaste akillessenen.

Overtråkk av ankel

Ved et overtråkk skades vevet rundt fotleddet og i mange tilfeller oppstår det en liten blødning i nærliggende muskelfeste, som gir en hevelse. I 85% av tilfellene strekkes utsiden ved at man vrir foten innover (inversjonsvold) og dette gir en leddbåndskade på utsiden av foten.

Skademekanisme ved overtråkk

Ved et slikt overtråkk er det vanligst at det fremre leddbåndet skades (totalt 3 leddbånd på utsiden av foten). I sjeldne tilfeller ryker alle 3 leddbåndene (1% av overtråkk). Overtråkk er overrepresentert blant yngre, men hos eldre er det ikke helt uvanlig at inversjonstraume kan lede til brudd på fot- eller underben.

Et overtråkk på innsiden (eversjonsvold) kan gi skader på leddbånd på innsiden av foten. Dette er uvanlig som en isolert skade. En slik skade kan ofte ses i kombinasjon med en større traume som syndesmoseskade eller brudd på underben.

Ved et overtråkk får man som regel en hevelse på utsiden av foten samt rundt ankelen. Den er som regel størst på den siden som er forstrukket. I akuttfasen (inntil 48 timer) er det viktig med PRICE-behandling for å begrense blødning og hevelse i området. Les om PRICE-behandling her.

Rehabiltering av overtråkk

Etter akuttfasen er over bør man gradvis og forsiktig begynne å belaste foten. Rehabiliteringsøvelser bør prioriteres. Taping, støttebandasje eller ortose på foten kan brukes ved behov. Prognosen er god, oftest leger leddbåndsskader innen 6-8 uker, men full funksjon kan ofte gjenopptas tidligere ved god behandling i akuttfasen. 10-20% får gjenstående plager eller problem etter ovetråkk. Dette dreier seg ofte om bruskskader i foten.

Plantar fascitt

Plantarfascien er en vifteformet seneplate som utspringer fra hælbenet og går frem til tærne. Dens funksjon er å optimalisere biomekanikken i foten når vi setter foten mot underlaget og trykker fra med foten i et steg. Denne seneplaten kan bli overbelastet og vond ved innfestningen til hælbenet. Denne tilstanden kalles plantar fascitt.

Dette er en av de vanligste årsakene til hælsmerte og kan oppstå i de fleste, men vanligst over 40 år og hos idrettsaktive, framfor alt løpere. Langvarig ståing, gåing og løping på hardt underlag er ofte provoserende. Personer med overvekt, personer som er lite fysisk aktive øker også risikoen for plantar fascitt.

Symptomer og smerte ved plantar fascitt

Symptomene er morgensivhet og skjærende smerte (lokalisert under foten mot hælen på innsiden) ved belastning i starten eller under aktivitet. Det blir ofte bedre når man kommer igang og har vært litt i bevegelse. I starten er ofte smerten kortvarig og framfor alt aktivitetsrelatert, men fortsetter man å belaste får man ofte hvilesmerte. Hos noen kan man på røntgen se en benutvekst på røntgen som kalles hælsporre, men man må ikke alltid ha dette for å ha plantarfascitt.

Behandling og tilfriskning av plantar fascitt

Det viktigste i starten for å bli smertefri er avlastning og alternativ trening. Betennelsesdempende kan fungere i akuttfase, bruk av såler og gode sko kan gi en viss smertelindring. Bruk av en nattskinne om natten som strekker senen har vist seg og ha god effekt på morgenstivhet. Trykkbølgebehandling og tøy av fot og underbensmuskulatur kan også gi smertelindring. Les om trykkbølgebehandling her.

Plantarfascitt er en lidelse som oftest går over med tiden, men hos noen få, kan symptomene vedvare inntil 2 år. Styrketrening for å styrke senevevet og øke aktivitetstoleranse og gradvis gjennoppta aktivitet er viktig. I noen få tilfeller kan operasjon vurderes, men først etter konservative tiltak har vært utprøvd.

Fibularis tendinopati

Tendionpati er et begrep som beskriver en belastningsskade i sene og karakteriseres av en kombinasjon av smerte, lokal eller diffus hevelse, nedsatt funksjon og styrke.

Årsaker og forekomst til fibularis tendinopati

Årsaken til tendinopati er ukjent, men ser ut til å være multifaktorielle: indre og ytre faktorer, spesifikk skadehendelse (ofte overbelastning) kan være bidragende. Indre faktorer som kjønn, genetikk, kroppsvekt, hyerkolesterolemi, teknikk ved utførelse med mer. Ytre faktorer er valg av sko, underlag med mer.

Tendinopati er vanlig forekomst blant personer som har jobbsom krever repeterende belastning og hos mosjonister og idrettsutøvere. Spesielt hos de som driver med løp og spenstidretter.

Symptomer og smerte ved fibularis tendinopati

Pasienter med fibularistendinopati har ofte smerte og hevelse på utsiden av foten, under den ytre ankelkulen. Smerten oppleves som skarp og klemmende og at foten svikter, spesielt når man går opp på tå. Aktiviteter som krever repetetive fotisetninger som løping gir mer ubehag eller smerte.

Rehabilitering og behandling av fibularis tendinopati

Hvile i akuttfasen, alternativ trening og tilrettelegging i treningen er viktig. Belastningen bør ikke provosere til økt smerte etter aktivitet. Trykkbølgebehandling, taping og smertestillende kan være smertelindrende tiltak i starten. Styrketrening av fotens muskulatur er viktig for å øke toleransen for fremtidig belastning og for å unngå tilbakefall.

 Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

• Undersøke og kartlegge plagen
• Vurdere trykkbølgebehandling ved behov. Les mer her
• Vurdere såler og såletilpasning ved behov. Les mer her
• Veilede til mestring av rehabiliteringsfaser
• Behandling og smertelindring
• Tilpasse og tilrettelegge for nødvendige øvelser og aktivitet
• Henvise til ytterligere undersøkelser eller behandling ved behov
• Se øvrig meny for undersøkelse og behandling