Symptomer og smerte

Ulike plager og hva vi kan hjelpe deg med

Trykk på tekstboksene for å lese 

Smerte i nakken

Vanlig forekomst

Smerter fra nakken er en vanlig tilstand og kan defineres som plager i nakke eller cervikaldelen av ryggsøylen. Omlag 70% har i løpet av livet vondt i nakken. Smerter i nakken kan oppstå plutselig eller komme gradvis over tid. Nakkesmerter forekommer hos 30-50% av den voksne befolkningen i løpet av et år. Hyppigst forekommer nakkesmerter hos kvinner, yngre voksne og middelaldrende. Smerter i nakken kan i mange tilfeller være i kombinasjon med hodepine. Smerte mellom skulderbladene eller utstrålende smerter i arm kan også ses i kombinasjon til nakkesmerte. Smerten kan utløses av en uvandt belastning eller bevegelse eller ensidig feilbelastning over tid. I noen tilfeller av nakke og armsmerte, kan det være at nervesystemet er påvirket av en prolaps. Det er uvanlig at nakkesmerten kommer av en annen alvorlig sykdom.

Nakkesleng

Whiplash eller nakkeslengskade er en nakkelidelse som har fått mye fokus. Nakkesleng kan oppstå ved påkjørsel bakfra eller fra siden, men også på grunn av stuping eller andre ulykker. Der man ikke kan påvise strukturell skade på radiologisk undersøkelse av nakken, er det studier som har vist at nakkeslengskadde pasienter, hadde positiv effekt av at de opprettholdte normal aktivitet. De hadde bedre bevegelighet, mindre smerter og bedre konsentrasjon og hukommelse.

Vanlige symptomer ved nakkesmerte

Vanlige symptomer ved nakkesmerte er verking i nakkemuskulaturen med eller uten utstrålende smerter til arm og mellom skulderbladene. Det er vanlig å kjenne en huggende smerte samt en uttalt stivhet og tretthet i nakken. Problemer med å bevege nakken er vanlig, ofte kalt kink i nakken eller torticollis. Oftest er nakkekink smerte på én side av nakken og oppstår ofte plutselig.

 

Behandling av nakkesmerter og nakkekink

Nakkesmerter kan oppstå på grunn av flere årsaker. Det å identifisere og motvirke de faktorene som har ført til nakkesmerten er viktig for en rask rehabilitering og forebyggende tiltak for et godt og langsiktig resultat. Fysisk aktivitet, fortsette med jobb, fritidsaktiviteter og omgås med familie og venner viser seg å være viktig. Prøv å unngå sykemelding eller å gå tilbake til arbeidet så fort som mulig om du er sykemeldt er viktig for å minske risiko for langvarige problem.

Kink i nakken fører ofte til at vi vegrer eller frykter bevegelsene som gjør vondt. Dette bidrar gjerne i seg selv til at vi unngår bevegelse og stiver av nakken, istedenfor å utfordre bevegelse.

Langvarig smerte

Ved tilbakevendende og langvarig smerte fra nakken kan det være viktig å håndtere psykososiale faktorer av smerten. Det kan for eksempel handle om å identifisere uønsket stress, bevegelsesredsel, uro, angst eller depresjon. Forskning viser at dette kan bidra til å opprettholde smertene.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Naprapatene hos oss er opptatt av å finne årsaken til smerten. Dette gjøres ved en grundig sykehistorie og undersøkelse. Vi tester og undersøker nakke og skuldre for å utelukke andre sykdomstilstand samt diagnostisere nakkeproblemet. Da kan vi på best mulig måte kan behandle og rehabilitere dine nakkesmerter. Ved langvarig smerte er det nødvendig å identifisere de psykososiale aspektene av problemet. Det kan for eksempel handle om å endre tro og forestilling rundt smerten som muliggjør et mer korrekt bevegelsesmønster. Vi gir deg veiledning, råd og behandling samt forebygger plagene ved å tilrettelegge øvelser tilpasset ditt nivå. På denne måten reduserer vi sannsynligheten for at du får tilbakevendende problemer med nakken din.

Spenningshodepine

Forekomst av spenningshodepine

Den vanligste formen for hodepine er den som kalles for spenningshodepine eller tensjonshodepine. Cirka 75% av de som oppsøker lege for hodepine, har spenningshodepine.  Den blir sjeldent verre av aktivitet, mange ganger bedre.

En vanlig forståelse av spenningshodepine er at stive, ømme muskler og muskelfester i nakke/hode bidrar til smerten. Det er ikke tilfelle hos alle. Psykisk stress kan være en utløsende faktor for mange, men ikke for alle. Enkelte mennesker er mer disponert for å få spenningshodepine enn andre, trolig på grunn av mer følsomme smerteledende nervetråder.

Provoserende faktorer

Dårlige søvnvaner, uro og stress kan bidra til å fremprovosere hodepinen. Spenningshodepinen kan også øke i forbindelse med statisk arbeidsposisjon. En del opplever svimmelhet i kombinasjon. I visse tilfeller kan hodepinen komme av at man presser eller skjærer tenner om natten. Da våkner man oftest med en hodepine og kan være øm i kjevemuskulaturen. Ofte kjennes en trykkende eller murrende smerte som kjennes som et stramt bånd over pannen eller rundt hodet. Som regel er hodepinen gradvis økende utover dagen.

Migrene

Migrene skiller seg fra spenningshodepinen og oppleves i større grad som pulserende smerte. Den kjennetegnes av plutselig anfall av sprengende hodepine som varer fra ett til to døgn. Den er ofte lokalisert til den ene siden av hodet eller øyet og det er ikke uvanlig at man føler seg dårlig og kaster opp ved et migreneanfall. Ofte forekommer såkalt aura med lys- og lydskyhet. Omlag 10% av de med spenningshodepine har migrene i tillegg.

Medikamentell utløst hodepine

Det finnes også tilfeller der langvarig bruk av reseptfrie smertestillende er årsak til hodepine. Såkalt medikamentell utløst hodepine.

Behandling og forebyggende tiltak for spenningshodepine

Behandling og forebygging retter seg mot identifisering og mestring av stressende faktorer. Søvn kan også være vesentlig for å få bukt med plagene på sikt. Avspenningsteknikker gir for mange god effekt. Dersom du jobber på kontor er det viktig å unngå for mye stillesittende posisjoner. Trening og enkle øvelser som utføres i løpet av dagen kan hjelpe med å bryte opp i et statisk mønster.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Naprapatene hos oss går gjennom sykehistorien og identisfisering av stressrelaterte faktorer. Dette vil gi en god indikasjon for diagnosen. I tillegg bidrar undersøkelse og tester av nakke og skulder til å bekrefte plagen, som gjerne baserer på å fremprovosere symptomene.

En hodepinedagbok kan være et nyttig verktøy, der man registrerer når og hvor ofte det oppstår. Det gjør det oftere lettere å identifisere provoserende faktorer.

Behandling

Behandlingsmetodene vi bruker retter seg mot avslapning og kontroll av nakkemuskulaturen. Smertelindrende behandling for ømme og vonde nakkemuskler i kombinasjon med styrkeøvelser som er tilpasset ditt nivå gir ofte gode resultater. Vi gir deg råd og veiledning, der vi tilpasser øvelser til ditt nivå.

 

Nakkeutløst hodepine

Cervikogen hodepine

Denne type hodepine kalles også for cervikogen hodepine. Dette er en hodepine som gjerne starter i nakken eller bakhodet og brer seg fremover til pannen. Ofte er smerten verst i pannen. Det er typisk at hodepinen er på én side, uten å skifte side. Smerten er gjerne konstant (ikke pulserende), men i periodiske forløp. Av og til kan det også stråle ut til skulder og arm.

Det er usikkert nøyaktig hvilken struktur som bidrar til hodepinen, men trolig er det relatert til en eller flere strukturer som nerver, fasettledd og blodårer i nakken. Det antas at det er relatert til de 3 øverste segmentene i nakken. En primær skade eller nedsatt funksjon  i øvre del av nakken er trolig årsaken til smerten.

Provoserende faktorer

Hodepinen fremprovoseres gjerne ved bevegelser av nakken eller trykk mot øvre del av nakken på den symptomgivende siden. Ofte opplever man hodepinen på samme side hver gang den oppstår, uten at den veklser side. Redusert bevegelighet i nakken er også vanlig.

Behandling og forebyggende tiltak for spenningshodepine

Behandling og forebygging retter seg mot identifisering og mestring av stressende faktorer. Søvn kan også være vesentlig for å få bukt med plagene på sikt. Avspenningsteknikker gir for mange god effekt. Dersom du jobber på kontor er det viktig å unngå for mye stillesittende posisjoner. Trening og enkle øvelser som utføres i løpet av dagen kan hjelpe med å bryte opp i et statisk mønster.

Hvordan Stadionklinikken hjelpe?

Naprapatene hos oss går gjennom sykehistorien og identisfisering av smertebildet. En strukturell undersøkelse av nakkens virvler og nerver vil gi en indikasjon. Ytterligere undersøkelse av  bevegelelighet og nakkens strukturer samt provokasjonstester vil gi en god indikasjon for diagnosen.

Hodepine dagbok

En hodepinedagbok kan være et nyttig verktøy, der man registrerer når og hvor ofte det oppstår. Det gjør det oftere lettere å identifisere provoserende faktorer.

Behandling

Behandlingsmetoder for å øke bevegelighet og styrke i nakken samt manipulasjon har vist seg å kunne ha en positiv effekt. Det kan også dreie seg om veiledning av mestringsstrategier samt avslapning og kontroll av nakken. Vi gir deg råd og veiledning, der vi tilpasser øvelser til ditt nivå.

Smerte i skulder

Skulder til besvær?

Med skuldersmerter menes smerter som kommer fra strukturer i og omkring selve skulderleddet, eller leddet mellom kragebein og skulder (AC-leddet). Skulderleddet er et komplisert ledd og kroppens mest bevegelige ledd. Leddet omgis av leddkapsel, muskler og sener. Til sammen har dette til oppgave å støtte og stabilisere leddet for å kunne ha normal funksjon og bevegelighet. I tillegg finnes det også slimposer som sikrer at senene glir smidig i forhold til hverandre. Ved skuldersmerter kan det være skade eller irritasjon i selve leddet eller problem med sener og leddkapsel og det kan være slimposebetennelse eller kombinasjoner av dette. De aller fleste skuldersmerter skyldes feilbelastning eller overbelastning som kan komme plutselig eller over tid. Vanligst er irritasjon eller betennelsesreaksjoner i skulderen som står for omlag 75% av alle tilfeller av skuldersmerter.

Vanlig tilstand

En av tilstandene som er aller vanligst er innklemming av sener i skulderen som kalles impingement syndrom (innklemnings syndrom). Dette er en vanlig overbelastningstilstand som kan gi kraftig smerte, verking, nedsatt bevegelighet og kraftløshet i skulderen. De vanligste symptomene er diffus smerte rundt skulder eller overarmen. Spesielt løft over skulderhøyde fremprovoserer ofte symptomene. Ved uttalt smerte kan det være verkende smerter i hvile samt også ha verking eller nummenhetsfølelse ned mot hånden. Hverdagslige oppgaver som å støvsuge, vaske håret og ta på seg jakke utløser gjerne smerten. Ved et innklemmingssyndrom blir musklenes funksjon, som er å stabilisere skulderen dårligere, og innklemt vev skaper en irritasjon som gir skuldersmerten. Årsaken til et impingement syndrom kan variere, så også symptombildet.

Behandling av skuldersmerte

Skulderen er et komplisert ledd fordi det er kroppens mest bevegelige ledd, derfor er det viktig med en individuell vurdering av tilstanden. Behandlingen ved skuldersmerte retter seg mot ofte å forbedre de stabiliserende musklenes funksjon rundt skulderen. Spesifikke øvelser blir en viktig del av rehabiliteringen samt å fjerne provoserende faktorer i hverdagen.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Smerte relatert til skulderen møter vi daglig i vår praksis. Smertebildet og sykdomshistorien gir oss en indikasjon på hvilke strukturer som gir smerte i skulderen. Undersøkelsen dreier seg mot å teste funksjonen til skulderleddet og de strukturene som kan gi smerte eller nedsatt funksjon. Når diagnosen er klar, benytter vi behandlingsteknikker som tar sikte på å bedre bevegelighet og redusere smerte.

Trykkbølgebehandling mot senesmerte i skulderen

Trykkbølgebehandling mot smertefulle senestrukturer i skulderen er en effektiv behandlingsmetode for en del skulderdiagnoser.

Trening og veiledning

For at skulderfunksjonen skal normaliseres er det som oftest avgjørende å styrke strukturene som bidrar til problemet. Du får derfor råd og veiledning om øvelser tilpasset ditt nivå, slik at sannsynligheten for å få problemet tilbake reduseres.

 

Musearm

Musearm, hva er det?

Ordet musearm er et relativt moderne begrep og er også kjent under navnet ”musesyke”. Utbredelsen av dette øker suksessivt og har i dag blitt en vanlig tilstand. Begrepet inkluderer alle plager som kan forekomme i forbindelse med gjentatt, monoton belastning av muskler, bindevev, sener og nerver. Vanlige områder som rammes er skuldre, armer, håndledd og hender. Symptomene er vanlig for folk som til daglig arbeider på kontor og som har lite varierende arbeidsposisjoner. En lengre periode med belastning av samme muskelgruppe uten regelmessige pauser eller variasjoner kan føre til musearm. De som rammes kjenner ofte symptomer som smerte i underarmer, hender, skuldre eller nakke. Stivhet og ubehag er ofte et tidlig tegn som gjør at du bør starte med tiltak.

Forebyggende tiltak for musearm

For å unngå musearm bør du være flink til å gjøre tiltak på et tidlig tidspunkt. Ved følelse av stivhet, ubehag, nummenhet, prikking eller smerte i rygg, nakke, skuldre, armer, håndledd eller fingre bør du bytte og variere på arbeidsstillingen. Problemet forebygges ved å unngå monotone arbeidsstillinger gjennom regelmessige pauser og variasjon med bevegelse og tøy.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Naprapatene hos oss møter ofte plager relatert til kontorarbeid. Vi starter med å identisfisere hvilke ledd, muskler og sener som er symptomgivende. Deretter vil behandlingen rette seg mot å smertelindre samt bedre funksjon og bevegelighet i disse områdene. Ergonomiske råd som å variere arbeidsstillingen og gi konkrete tips rundt dette vil bidra til å bryte opp monotone arbeidsstillinger. Regelmessige pauser som inneholder bevegelse og tøy er en bra start.

Undersøkelse, behandling og rehabilitering

Undersøkelse og behandling samt legge opp til riktig type av forebyggende øvelser er en viktig del for langsiktig bedring av tilstanden. Dersom smerten er lokalisert til ulike sener i armen, kan trykkbølgebehandling være en effektivt for behandling av musearm.

Flere på arbeidsplassen med samme problem?

Er det flere enn deg med de samme plagene på arbeidsplassen? Vi gjør også bedriftsbesøk for å stimulere til aktivitet, bevegelse og forebyggende tiltak! Les mer her.

Tennisalbue og golfalbue

Tennisalbue og golfalbue forekommer ikke bare for utøvere av idrettene

Dette kan ramme alle som på en eller annen måte har for ensidig belastning av den samme muskelgruppen av underarmen over tid. Smertene er i hovedsak lokalisert i senevevet som fester på innsiden eller utsiden av albuen. Det er vanlig å kjenne at smertene strekker seg ned i underarmen fra smertepunktet.

Anatomiske områder

Man skiller tilstandene der tennisalbue er en tilstand som er fokusert på albuens ytterside, mens golfalbue er relatert til albuens innside. I det store og hele er tilstandene like, men det lokalisasjonen som skiller de. Tennisalbue, altså smerte på utsiden av albuen, er mest vanlig.

For mye for fort

Ensidige bevegelser i håndleddet og underarm kan være årsaken til smerten i begge tilfeller.Tennisalbue og golfalbue oppstår ofte, i likhet med andre muskel- og senesmerter, i forbindelse med en overbelastning. Dette kan være over lengre tid, gjerne monotont og ensidig. Eller så har man gjort en aktivitet eller belastning for mye over en begrenset tidsperiode.

Behandling av tennisalbue og golfalbue

I mange tilfeller har man gått med smerte over tid. Det har gjort at de har avlastet armen, som gjør at muskelstyrken gradvis svekkes. Dagligdagse oppgaver som å løfte og bære blir provoserende. Behandlingen retter seg derfor i de fleste tilfeller å få veiledning på belastningsgrad og normalisere styrken. Det gjør at viktige oppgaver i hverdagen kan gradvis gjenopptas. Et ledd på veien til progresjon kan det behandles med ulike teknikker som retter seg mot muskel, bindevev og sener. I mange tilfeller har mange gått med smerte over tid.

Trykkbølgebehandling mot tennis- og golfalbue

Behandling som kan være effektivt mot slike senesmerter er trykkbølgebehandling. Videre er det viktig at du får tilpasset øvelser og veiledning til belastningsgrad til ditt nivå. Eksempler på øvelser er styrke- og tøyningsøvelser for underarmen.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Våre naprapater utreder og undersøker problemet ditt for å utelukke andre sykdomstilstand eller smertetilstand. Provokasjonstester og test av styrke i underarm mot smertefri side er viktig for å avgjøre graden av problemet. Du får råd om belastning og veiledning på styrkeøvelser tilpasset ditt nivå. Dette er viktig for å redusere smerte og unngå tilbakefall. I en del tilfeller vil trykkbølge gi en smertereduksjon, gjerne i kombinasjon med behandling av muskler å sener i underarm og hånd.

Les mer om trykkbølgebehandling her.

Smerte i håndleddet

Vanlige smertetilstander i håndleddet

  • Karpaltunnelsyndrom
  • Senebetennelse og senesmerte
  • Ganglion cyste i håndleddet
Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som oppstår dersom medianusnerven som går via håndleddet, kommer i klem. På håndflaten går det en seneskjede som beskytter sener, blodårer og nerver ut i hånden. Denne seneskjeden kalles karpaltunnelen. Den største nerven som passerer her heter medianus. Medianusnerven forsyner muskler i underarm og hånd samt gir følelse til hudområder i deler av hånd og fingre.

Symptomer

Symptomene er gjerne mest fremtredende i ro, om natten eller når man belaster hendene/underarmene statisk over tid. Det medfører ofte dovnginger og nedsatt kraft i hånden.

Karpaltunnelsyndrom forekommer ganske ofte, ca 1:1000 per år blant voksne og er vanligst for kvinner.

Det er ikke uvanlig at det oppstår med økende alder. For kvinner under svangerskapet er det heller ikke uvanlig, trolig på grunn av økt væske i kroppen. Visse yrkesgrupper synes å være mer utsatt der man har ensidig belastning av underarm og hånd som f.eks servitører, frisører, håndverkere, slaktere, makanikere og maskinoperatører.

Andre sykdommer som diabetes og lavt stoffskifte kan være disponerende for å utvikle karpaltunnelsyndrom.

Senebetennelse og senesmerte i hånden

Senesmerte i håndleddet (håndleddstendinopati), er ikke like vanlig i hånden som det er i albue og skulder.

Som seneirritasjoner flest, er oftest overbelastning av en eller flere senestrukturer, årsaken til at det oppstår. Gjerne etter at man har gjort en aktivitet eller belastet utover det man er vane med.

De fleste senesmerter har god effekt av veiledet belastning og styrkeøvelser.

I noen tilfeller kan sener eller seneskjeder bli betente. Da oppstår gjerne en lokal hevelse, hånden er vond å belaste og det ofte gjerne smerte i hvile. Noen kan oppleve knirking i senen (krepitasjoner) ved bevegelse.

Slike tilstander kan blant annet oppstå på tommelsiden av håndleddet (de Quervains senebetennelse).

Ganglioncyste i håndleddet

En ganglioncyste er en hevelse eller kul som kan oppstå i et ledd eller i seneskjeder. Et vanlig område for en ganglioncyste er i håndleddet. Tilstanden er ufarlig og bør ikke gi symtpomer. I omtrent halvparten av tilfellene går kulen tilbake av seg selv i løpet av noen måneder. Ved noen tilfeller er det smertefult og begrenser bevegelsen i håndleddet. Det 3 ganger vanligere hos kvinner enn menn.

Årsak og forklaring til ganglion cyste

Årsaken er gjerne en ytre belastning av håndleddet i ytterposisjon. Forklaringen er sannsynligvis en utposning av leddkapselen. Det er ikke uvanlig hos turnere og dansere eller utøvere med stor belastning på håndleddene. Helt sikkert vet man ikke hvorfor tilstanden oppstår og det ser ut til at noen kan ha medfødt disposisjon.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Vi stiller diagnosen gjennom sykehistorien, undersøke underarmen og håndens muskler, sener, ledd og nerver. Spesifikke tester for å fremprovosere symptomene vil kunne bekrefte mistanken. Gjennom behandling og tilrettelegging av styrkeøvelser for underarm og hånd samt veiledning gir ofte gode resultater.

Smerte i ryggen

Korsryggssmerte

Ryggsmerter kan oppstå i hele ryggsøylen fra nakken til nedre del av korsryggen. Her skal vi omtale smerter som oppstår i korsryggen. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke ryggsmerter. Oftest er det helt ufarlige tilstander. Ryggsmerter som oppstår akutt kalles gjerne lumbago, kink i ryggen, hekseskudd eller rett og slett akutte korsryggsmerter.

Det er ikke uvanlig ved lumbago eller ryggsmerter, at smertene sprer seg til nærliggende områder som setemuskler og ut i bein. I visse tilfeller kan ryggen låse seg fullstendig og det føles som musklene står i krampe som innebærer at bevegelsesevnen blir veldig begrenset og akutt smerte oppstår når du avviker fra en spesiell posisjon.

Forekomst av ryggsmerte

Ryggsmerter påvirker gjerne funksjonen og livskvaliteten. I dag regner vi med at omlag 80% av oss opplever ryggsmerter en eller annen gang i løpet av livet. Smerten er som oftest ufarlig og som regel overgående, i de fleste tilfeller etter 2 uker. I løpet av 6 uker er 9 av 10 helt bra. Ryggsmerter er den største årsaken til funksjonsnedsettelse i verden innenfor alle sykdomskategorier. Vi vet også at omtrent 7% av de som rammes av ryggsmerter utvikler det man tidligere kalte kronisk smerte (i dag langvarig smerte). Ca 70% får gjentatte episoder med smerter i ryggen.

I sjeldne tilfeller kan det være annen og alvorligere sykdom som er årsaken, for eksempel brudd i ryggen (vanligvis på grunn av beinskjørhet), infeksjoner, revmatisk sykdom, svulster eller kreft. Dette gjelder mindre enn 5% av alle som har vondt i ryggen.

Prolaps i ryggen

Det finnes flere årsaker til oppkomsten av ryggsmerter. I visse tilfeller kan det komme av en strukturell skade på en eller flere av ryggens mellomvirvelskiver. Når mellomvirvelskiven skades og kjernen i skiven trykkes ut, kalles dette prolaps. Prolaps er et forholdsvis vanlig funn hos voksne, men gir ikke nødvendigvis smerte. Det er helt vanlig at mange har prolaps uten å ha symptomer av det. Ryggsmerte er ikke alltid på grunn av prolaps eller annen skade. Faktum er at bare ca 15% av de som har smerter i ryggen har en spesifikk diagnose som eksempelvis prolaps. I noen tilfeller kan prolapsen trykke mot en nerve som kan gi irritasjon av nerven. Dette kan skape smerter langs isjiasnerven å gi såkalt isjias. Ved påvirkning på isjiasnerven kjennes smerter nedover i beinet, i hele eller deler av isjiasnervens utbredelse.

Råd for å forebygge ryggsmerter

Ryggen er skapt for bevegelse og trenger å utfordres for å fungere i dagliglivet. Akkurat som ved mange andre typer av muskel- og leddsmerter er bevegelse en viktig faktor for å forebygge ryggsmerte eller ryggkink. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge nye ryggsmerter er å holde på med treningsaktiviteter regelmessig over tid. Variert og lystbetont mosjon og trening gjør at muskulaturen i ryggen holdes aktive, ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye belastning. Det er bra med 20-30 minutters daglig aktivitet som gange, løping og sykling. Mange har nytte av spesifikke øvelser som styrker ryggmuskulaturen og øker bevegeligheten.

Arbeid og ryggsmerte

I arbeidssituasjon er det viktig å variere arbeidsstillinger og prøve å unngå statiske og monotone bevegelser. For mye stillesitting kan ofte forverre ryggplagene. Vanskelig arbeids- eller livssituasjon kan mange ganger bidra til å opprettholde ryggsmerten, derfor er det i noen tilfeller viktig å kunne tilpasse dette for tilfredstillende fremgang.Prøv å utføre ditt daglige arbeid normalt og beholde ditt naturlige bevegelsesmønster. Sykemelding er som oftest ikke å anbefale, prøv derfor å fungere som vanlig eller eventuelt tilpasning av arbeidet. Dersom du allerede er sykemeldt er anbefalingen å prøve å gå tilbake til jobb så fort som mulig, men gjøre tilpasninger på arbeidsplassen og i arbeidssituasjonen. 

Behandling av ryggsmerter eller ryggkink

Dersom du rammes av smerter i ryggen eller ryggkink er det bra å prøve å holde seg i bevegelse. Unngå tyngre belastning, dette kan få motsatt effekt og føre til en økt stivhet og smerte. Ryggsmerten er oftest overgående med riktige tiltak og strategier. Tankene dine rundt ryggsmerten er viktige. Uro, redsel og bevegelsesfrykt kan for eksempel være en grunn til at ryggsmerten opprettholdes eller at problemet er tilbakevennende . Prøv å delta i fritidsaktiviteter, la ikke smerten kontrollere deg, om det er mulig.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Stadionklinikkens naprapater har høy kompetanse og er opptatt av å finne årsaken til smerten ved en grundig undersøkelse. Vi utreder og undersøker ryggen din for å utelukke andre sykdomstilstand samt diagnostiserer ryggproblemet slik at vi på best mulig måte kan behandle og rehabilitere ryggsmertene dine.

Langvarig ryggsmerte

Ved langvarig smerte er det nødvendig å identifisere de psykososiale aspektene av problemet. Det kan for eksempel handle om å endre tro og forestilling rundt smerten som muliggjør et mer korrekt og avslappet bevegelsesmønster. Vi legger stor prestisje i å finne årsaken, behandle samt forebygge plagene slik at du skal unngå å få tilbakevennende problemer med ryggen din.

 

Smerte i bryst- og brystrygg

Ubehaget kan være vel så kraftig som selve smerten, gjerne fordi man mistenker at noe galt med hjertet eller lunger. Ofte er det ufarlig og kan være koblet til stress eller inaktivitet, som gir en stiv og smertefull rygg. Smerten kan ofte komme som huggende stikk i brystryggen og stråle gjennom til brystet. Muskulære smerter er den vanligste årsaken til slike symptomer. 

Bør jeg oppsøke lege?

Dersom symptomene har oppstått akutt, forverres ved fysisk aktivitet, du føler deg allment dårlig eller er tungpustet bør du kontakte lege snarest. Akutt oppstått smerte til brystet bør alltid undersøkes av lege, før man søker behandling hos oss.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Dersom symptomene er kjent fra tidligere eller du kan relatere det til en spesifikk hendelse eller det har kommet gradvis over tid, kan vi mest sannsynlig hjelpe deg. Vi vil da forsøke å identifisere stressende faktorer, undersøke brystrygg og tilhørende muskler og ledd og behandle de funn i relasjon til dette. Vi gir råd og veileder deg om hvordan du bør forholde deg til symptomene og tilrettelegger for øvelser for at du forhåpentligvis skal slippe å få dette igjen.

 

Smerte i hoften

Ulike smerteårsaker i hoften

  • FAI (femoral acetabulær impingement)
  • Senesmerter i hoften (gluteal tendinopati og iliopsoas/adduktor tendinopati)
  • Piriformis syndrom
Femoroacetabulær impingement (FAI) – innklemming i hoften

FAI-syndrome er en bevegelsesrelatert tilstand i hoften med en triade av symptomer, tegn ved undersøkelse og funn på bildediagnostikk. Symptomer oppstår som følge av for tidlig kontakt mellom lårbeinet og hofteskålen. Disse anatomiske variasjonene, altså avvik fra hva som normalt er å finne, skyldes som regel ekstra benvev i festet mellom lårhalsen og hofteskålen. Det kan fører til trangere forhold og innklemming i hofteleddet og økt risiko for å utvikle labrumskade, degenerative forandringer og artrose.

Årsak og faktorer til FAI

Årsaken til utviklingen av diagnosen har sammenheng med flere faktorer deriblant genetikk, kjønn, tidligere hoftesykdom i barndommen, samt eksponering for repetitive bevegelser særlig rotasjon og bøy i hofteleddet i vekstfasen til barn og ungdom som trener hockey, fotball og basketball.

Symptomer og smerte ved FAI

Det primære symptomet på FAI-syndrome er bevegelses- eller posisjonsrelatert smerte i hofte eller lyske eksempelvis ved huksittende, gå i trapp eller langvarig sittende. Smerten kan også oppstå i rygg, sete eller lår. Det er heller ikke uvanlig å beskrive klikkelyd, låsning, stivhet, nedsatt bevegelighet eller kraftsvikt. Det er størst sannsynlighet for innklemming når hofteleddet bøyes, lårbeinet roteres innover og beveges innover over midtlinjen.

Forekomst av FAI

FAI-syndrome er svært vanlig i den generelle befolkningen med en forekomst på ca. 30%, men denne prosentandelen inkluderer også personer uten hoftesymptomer.

Senesmerte i hoften

Sener er vev som binder musklene til ben, slik at muskelkraften kan overføres til skjelettet. Skader på sener oppstår som oftest gradvis og som følge av gjentatte belastninger over tid.

Senebetennelse eller senesmerte?

Tidligere har begrepet senebetennelse blitt brukt om belastningsskader i sener, men i dag beskriver vi det i stedet som en smertefull sene. Begrepet er endret fordi betennelse eller inflammasjon som kjennetegnes av hevelse, rødhet, varme og smerte sjeldent forklarer tilstanden med mindre skaden er i en akutt fase slik som enkelte idrettsskader. I stedet for en akutt senebetennelse ses en kronisk forandring i senestrukturen. Vanligvis utvikles skaden over tid og de fleste oppsøker hjelp når skaden er forbi betennelsesfasen, men det er ikke alltid en tydelig definert akutt fase.

Gluteal tendinopati – smerte fra setemusklenes senefeste

Gluteal tendinopati er en moderat til sterk hemmende smerte på utsiden av hoften ved feste til setemuskulaturen. Skaden går under hovedkategorien belastningsskade og oppstår over tid uten noen bestemt hendelse. Tilstanden blir ofte referert som trokantersyndrom og har tidligere også vært kjent som trokanterbursitt.

Årsaker til gluteal tendinopati

Årsaken til gluteal tendinopati er vanligvis en endring i belastningstype som kroppen ikke tilpasser seg som følge av en rask økning i intensitet og/ eller frekvens med utilstrekkelig gjenhenting. Det medfører en endring av de fysiologiske responsene i senene til setemuskulaturen. En av teoriene til kompresjonen av senene har vært et trykk fra senestrukturen tractus iliotibialis, som strekker seg fra utsiden av hoften med feste på utsiden av kneleddet. En annen teori har vært en ubalanse i muskelstyrke, men det er behov av flere studier for å kunne trekke konklusjoner.

Symptomer på gluteal tendinopati

Smerte er uansett det typiske symptomet for gluteal tendinopati og ofte påvirkes søvnkvaliteten. I løpet av en natt øker gjerne symptomene og de forverres ved å sove på den smertefulle siden og/ eller smertefrie siden. Smerten provoseres ved belastning eksempelvis gange på flatt underlag eller i trapp, samt å sitte med beina i kryss, stå på den smertefulle siden eller henge på hoften. For å avlaste problematikken er det viktig å vurdere bevegelsene som forsterker smerten og finne alternative løsninger.
Idrettsutøvere, særlig løpere, så vel som den mindre aktive befolkningen rammes av gluteal tendinopati.

Forekomst av gluteal tendinopati

Forekomsten av tilstanden er høyere blant kvinner enn menn og 1 av 4 kvinner over 50 år påvirkes av gluteal tendinopati.
Mulige risikofaktorer som er relatert til gluteal tendinopati er kjønn og alder, der en kvinne over 40 år har større risiko, samt langvarige korsryggsmerter som følge av nedsatt styrke i setemuskulaturen eller bekkenstabilitet.

Adduktor- og iliopsoastendinopati – lyskesmerte

Lyskesmerte beskriver en skade på muskel eller sene i lysken. Problematikken oppstår over tid som følge av for stor belastning. Det er heller ikke uvanlig å se at symptomene oppstår brått ved slike belastningsskader. En underliggende vevsskade har da pågått over lengre tid som følge av gjentatte og mindre alvorlige belastninger før symptomene merkes i et bestemt skadeøyeblikk.

Årsak til lyskesmerte

Årsaken til lyskesmerte er ofte repetitive bevegelser og retningsforandringer som irriterer senen i en av lyskemusklene. Forekomsten av skaden er derfor størst i
idretter som fotball eller ishockey. Andre årsaker kan være tøying eller en rask økning av treningsbelastningen
enten mengde eller intensitet. Lyskemusklene kan også bli påvirket av endret bevegelsesmønster, forskjell i
muskellengde, styrkeubalanse eller svakhet i muskulaturen i beina
.

Symptomer og smerte

Det vanligste symptomet er smerte i lyskeområdet som forsterkes i aktivitet. Smertefulle situasjoner kan være i spurt, raske vendinger og spark. Ved lyskesmerte i adduktormuskulaturen, innside lår er det vondt å føre beinet innover, i motsetning til lyskesmerte i iliopsoasmuskulaturen, hofteleddsbøyeren der det er vondt å bøye hoften. I tillegg til smerte opplever mange stivhet, spesielt om morgenen, i starten av en trening eller etter trening. I en tidlig fase tiltar smerten utover i økten eller i etterkant og ofte blir stivheten bedre med god oppvarming før trening og kamp. I en senere fase hjelper ikke oppvarming og utøveren kan presse seg gjennom treningen med smerte, men det frarådes da det ofte tar lenger tid å bli symptomfri.

Risikofaktorer for lyskesmerte

Risikofaktorene som øker risikoen for å pådra seg lyskesmerte er tidligere lyskeskade, nedsatt styrke i hoftemuskulaturen og manglende idrettspesifikk trening.

Piriformissyndrom

Piriformissyndrom er en smertefull tilstand karakterisert av rygg- og hoftesmerte. Tilstanden oppstår når grener av isjiasnerven komprimeres i bekkenet som følge av en unormal tilstand, enten en skade eller irritasjon i hoftemuskelen piriformis.

To ulike typer av piriformissyndrom

Primært- og sekundært piriformissyndrom. Selve årsaken er omdiskutert, men primært piriformissyndrom ses i sammenheng med anatomiske avvik, slik som en delt piriformismuskel, isjiasnerve eller en unormal isjiasnervebane. Sekundært piriformissyndrom oppstår derimot som et resultat av en direkte skade mot piriformismuskelen, eksempelvis trafikkulykke eller fall som fører til en muskelsammentrekning og et økt trykk eller irritasjon på nerven. Andre årsaker kan være overbelastning etter lange gåturer/ løping eller direkte trykk på muskulatren ved å sitte på et hardt underlag eller sitte på lommeboken.

Når piriformismuskelen trykker på isjiasnerven, er det vanligste symptomet verkende smerte fra sitteknuten med eventuelt stråling ned i baksiden av låret og i enkelte tilfelle også i leggen. Det er vanlig at smerten øker ved gange, huksittende eller sittende med lett bøyde hofter i lang tid slik som bilkjøring. Idrettsutøvere opplever i tillegg at muskulaturen på baksiden av låret er kort og at de ikke klarer å spurte maksimalt på grunn av plagene.

Forekomst av piriformis syndrom

Totalt er de flere kvinner enn menn som har piriformissyndrom og gjennomsnittlig er det seks kvinner per mann som har diagnosen. Primært piriformissyndrom er mer uvanlig enn sekundært piriformissyndrom og færre enn 15% av tilfellene har primære årsaker. Blant utøvere rammes veltrente personer med kort, kraftig og dårlig utøyet muskulatur i idretter som vektløftning og kroppsbygging.

Smerte i kne

Vanlige knesmerter

  • Senesmerter i kne (Løperkne og Hopperkne)
  • Menisksmerte
  • Artrose i kne

Smerte i leggen

Ulike typer leggsmerte

  • Beinhinnebetennelse (medial tibial stresssyndrom)
  • Tibialis anterior syndrom
  • Strekkskade i leggen
Beinhinnebetennelse eller Medial tibial stresssyndrom

Dette er en lidelse som er relativ vanlig hos idrettsaktiv ungdom. Det oppstår smerte langs innsiden av fremre leggbein mellom muskulatur og senefeste, ofte nedre del.

Årsak til beinhinnebetennelse

Hovedårsaken er som oftest overbelastning. Pluteselig økt treningsmengde og intensitet eller langvarig og repetert belastning. Tidligere skader i området eller svakhet i for eksempel ankelledd kan være disponerende faktorer til denne tilstanden. Smerten starter som oftest etter aktivitet som ubehag eller ømhet. Dette forverres gradvis ved videre belastning, da spesielt løping eller hopprelatert aktivitet. Dersom belastningen ikke tilpasses etter smerten vil symptomene øke i grad og etter hvert kan smertene bli konstante, også i hvile etter aktivitet. Vanligvis er det ikke nødvendig med bildediagnostikk eller røntgen for å påvise denne tilstanden, den kan stilles klinisk.

Behandling av beinhinnebetennelse

Behandling av dette gjøres ofte i flere steg. Første tiltak blir ofte å redusere eller ta bort aktiviteten som provoserer symptomene. Videre er det smertelindrende tiltak som  for eksempel massasje, trykkbølgebehandling, kulde/varme etc. Når smertene er mindre kan man starte med opptrening, slik at leggmuskulaturen blir sterk og robust nok til å tåle belastningen som den enkelte krever. Dette er viktig for å unngå at problemet blir tilbakevennende. Hvor lang tid det vil ta før man kan begynne med normal aktivitet igjen er ofte individuelt og hvor lenge problemet har vedvart. Vi anbefaler å bruke 10 % regelen som verktøy, ved tilbakegang til aktivitet eller som forebygging av tidligere skader.

Muskelskade i leggen

Ofte kalt strekk og skjer i all hovedsak i leggens bakre muskelgruppe. Den består av en overfladisk del også kalt leggens tohodede muskel og leggmuskelens dype/flate del. Disse samler seg i nedre del av leggen og danner etter hvert akillessenen. En muskelskade i leggens bakre del skjer oftest i den overfladiske delen der muskel går over til sene. Det finnes ulike grader på slike skader i forhold til hvor stor del av  muskelen som rives av om gangen. Som oftest skjer en delvis avrivning av muskelen, det er mer sjeldent med total avrivning. Dette sees ofte under aktivitet med stor belastning på leggens muskulatur, da spesielt under sprint, hopp og idretter med start-/stoppbevegelser.

Det oppstår en akutt stikkende og skarp smerte. En lokal hevelse er heller ikke uvanlig. Da er det viktig og stoppe aktiviteten, få lagt på kompress og is rundt skadeområdet samt og holde benet i forhøyet posisjon. Dette kalles PRICE- prinsippet (les mer om PRICE her)og kan være med å redusere skadeomfanget. Det er som oftest ikke nødvednig med smertestillende. Skaden kan bekreftes med MR bilder eller ultralyd, men den kliniske undersøkelsen er ofte tilstrekkelig. Det kan være nødvendig med krykker for avlastning de første dagene før man begynner med enkle øvelser som en del av rehabiliteringen. Det er viktig at man ikke avlaster for lenge, det kan ofte forlenge skadetiden.

Prognose ved muskelskade i leggen

Hvor lang tid en slik skade tar før man er tilbake i normal aktivitet avhenger av flere faktorer. Det handler om omfanget eller graden av selve skaden og de fysiske kravene til den aktiviteten man utfører. Som oftest er prognosen et sted mellom 3-6 uker.

 

Smerte i fot og hæl

Ulike typer fot- og hælsmerte

  • Overtråkk av ankel
  • Plantar fascitt
  • Fibularis tendinopati

Overtråkk av ankel

Ved et overtråkk skades vevet rundt fotleddet og i mange tilfeller oppstår det en liten blødning i nærliggende muskelfeste, som gir en hevelse. I 85% av tilfellene strekkes utsiden ved at man vrir foten innover (inversjonsvold) og dette gir en leddbåndskade på utsiden av foten.

Skademekanisme ved overtråkk

Ved et slikt overtråkk er det vanligst at det fremre leddbåndet skades (totalt 3 leddbånd på utsiden av foten). I sjeldne tilfeller ryker alle 3 leddbåndene (1% av overtråkk). Overtråkk er overrepresentert blant yngre, men hos eldre er det ikke helt uvanlig at inversjonstraume kan lede til brudd på fot- eller underben.

Et overtråkk på innsiden (eversjonsvold) kan gi skader på leddbånd på innsiden av foten. Dette er uvanlig som en isolert skade. En slik skade kan ofte ses i kombinasjon med en større traume som syndesmoseskade eller brudd på underben.

Ved et overtråkk får man som regel en hevelse på utsiden av foten samt rundt ankelen. Den er som regel størst på den siden som er forstrukket. I akuttfasen (inntil 48 timer) er det viktig med PRICE-behandling for å begrense blødning og hevelse i området. Les om PRICE-behandling her.

Rehabiltering av overtråkk

Etter akuttfasen er over bør man gradvis og forsiktig begynne å belaste foten. Rehabiliteringsøvelser bør prioriteres. Taping, støttebandasje eller ortose på foten kan brukes ved behov. Prognosen er god, oftest leger leddbåndsskader innen 6-8 uker, men full funksjon kan ofte gjenopptas tidligere ved god behandling i akuttfasen. 10-20% får gjenstående plager eller problem etter ovetråkk. Dette dreier seg ofte om bruskskader i foten.

 

Plantar fascitt

Plantarfascien er en vifteformet seneplate som utspringer fra hælbenet og går frem til tærne. Dens funksjon er å optimalisere biomekanikken i foten når vi setter foten mot underlaget og trykker fra med foten i et steg. Denne seneplaten kan bli overbelastet og vond ved innfestningen til hælbenet. Denne tilstanden kalles plantar fascitt.

Dette er en av de vanligste årsakene til hælsmerte og kan oppstå i de fleste, men vanligst over 40 år og hos idrettsaktive, framfor alt løpere. Langvarig ståing, gåing og løping på hardt underlag er ofte provoserende. Personer med overvekt, personer som er lite fysisk aktive øker også risikoen for plantar fascitt.

Symptomer og smerte ved plantar fascitt

Symptomene er morgensivhet og skjærende smerte (lokalisert under foten mot hælen på innsiden) ved belastning i starten eller under aktivitet. Det blir ofte bedre når man kommer igang og har vært litt i bevegelse. I starten er ofte smerten kortvarig og framfor alt aktivitetsrelatert, men fortsetter man å belaste får man ofte hvilesmerte. Hos noen kan man på røntgen se en benutvekst på røntgen som kalles hælsporre, men man må ikke alltid ha dette for å ha plantarfascitt.

Behandling og tilfriskning av plantar fascitt

Det viktigste i starten for å bli smertefri er avlastning og alternativ trening. Betennelsesdempende kan fungere i akuttfase, bruk av såler og gode sko kan gi en viss smertelindring. Bruk av en nattskinne om natten som strekker senen har vist seg og ha god effekt på morgenstivhet. Trykkbølgebehandling og tøy av fot og underbensmuskulatur kan også gi smertelindring. Les om trykkbølgebehandling her.

Plantarfascitt er en lidelse som oftest går over med tiden, men hos noen få, kan symptomene vedvare inntil 2 år. Styrketrening for å styrke senevevet og øke aktivitetstoleranse og gradvis gjennoppta aktivitet er viktig. I noen få tilfeller kan operasjon vurderes, men først etter konservative tiltak har vært utprøvd.

Fibularis tendinopati

Tendionpati er et begrep som beskriver en belastningsskade i sene og karakteriseres av en kombinasjon av smerte, lokal eller diffus hevelse, nedsatt funksjon og styrke.

Årsaker og forekomst til fibularis tendinopati

Årsaken til tendinopati er ukjent, men ser ut til å være multifaktorielle: indre og ytre faktorer, spesifikk skadehendelse (ofte overbelastning) kan være bidragende. Indre faktorer som kjønn, genetikk, kroppsvekt, hyerkolesterolemi, teknikk ved utførelse med mer. Ytre faktorer er valg av sko, underlag med mer.

Tendinopati er vanlig forekomst blant personer som har jobbsom krever repeterende belastning og hos mosjonister og idrettsutøvere. Spesielt hos de som driver med løp og spenstidretter.

Symptomer og smerte ved fibularis tendinopati

Pasienter med fibularistendinopati har ofte smerte og hevelse på utsiden av foten, under den ytre ankelkulen. Smerten oppleves som skarp og klemmende og at foten svikter, spesielt når man går opp på tå. Aktiviteter som krever repetetive fotisetninger som løping gir mer ubehag eller smerte.

Rehabilitering og behandling av fibularis tendinopati

Hvile i akuttfasen, alternativ trening og tilrettelegging i treningen er viktig. Belastningen bør ikke provosere til økt smerte etter aktivitet. Trykkbølgebehandling, taping og smertestillende kan være smertelindrende tiltak i starten. Styrketrening av fotens muskulatur er viktig for å øke toleransen for fremtidig belastning og for å unngå tilbakefall.

Smerte i akillessenen

Akillessenebetennelse (akillestendinopati)

Akillessenen er senen som strekker seg fra bak på hælbenet til omtrent 6 cm oppover leggen. Et norsk ord for akillessenen er hælsenen. Akillessenebetennelse eller akillestendinopati, er slitasjeforandringer i og rundt akillessenen. De fleste som får dette har sjeldent en reell betennelse i senen. Med unntak av de tilfellene der den er rød, varm og hoven. I mange tilfeller finnes det forandringer i vevet rundt selve senen. Ofte starter akillesproblemet med små skader som gradvis fører til slitasje i senen. Dette gjør at senen blir øm og vond å ta på, og vond ved belastning.

Årsaker til akillessmerte

En årsak til skade kan være dårlig progresjon i treningen, eller feilbelastning av foten og akillessenen over tid. Det kan også dreie seg om en akutt forstrekning som skjer i forbindelse med trening eller idrett. Løping på uvant underlag eller med feil skotøy kan også forårsake overbelastning av akillessenen.

Kjennetegn ved smerter i akillessenen

Smerten begynner mange ganger med verking eller ubehag i starten av aktiviteten. Plager som ømhet, hevelse og smerte i tilknytning til akillessenen er vanlige symptomer. Det er mer vanlig at én av sidene rammes, enn at begge akillessenene rammes samtidig. Plagene kan pågå under hele eller deler av aktiviteten. Noen ganger må man avbryte aktiviteten på grunn av smerten. Ved langvarige plager i akillessenen kan hvilesmerter oppstå, spesielt etter aktivitet. Et typisk tegn er også økte smerter om morgenen med morgenstivhet.

Behandling og trening ved akillessenebetennelse

Trykkbølgebehandling av akillessenen og lokal muskulær behandling gir ofte god smertelindring av akillessenen. Hjemmeøvelser som for eksempel tåhev er viktig for å styrke senen for å tåle fremtidig belastning den skal utsettes for. Det er viktig at treningen eller belastningen tilpasses slik at man unngår å provosere symptomene ytterligere. Derfor er en gradvis progresjon av aktivitet en avgjørende faktor for å bli bra av akillessenesmertene. Det kan innebære å styrke muskulatur i andre områder som har betydning for utvikling av akillessenesmerten. En undersøkelse for å finne hvilke faktorer som er med på å bidra til smerten er derfor viktig. Det kan for mange være nyttig med innleggssåler for å avlaste akillessenen.

Hvordan Stadionklinikken hjelpe?

Våre naprapater undersøker, tester og diagnostiserer problemet. Veiledning og råd om belastningsgrad er viktig for å skape progresjon. Akillessenen er en struktur som skal tåle mye belastning i hverdagen. Derfor er det essensielt å avdekke biomekaniske forhold og tilrettelegge for at senen skal tåle belastningen som din hverdag krever. Trykkbølgebehandling kan gi god smertelindring samt styrkeøvelser tilpasset ditt nivå og dine krav gir ofte gode resultat. Tilpasning av såler kan hos enkelte gi lindring for å unngå provokasjon av akillessmerten.

Les mer om trykkbølgebehandling her.

Les mer om såler og såletilpasning her.

Genererelt om smerte

Smerte og hvordan det påvirker oss

Smerte er allment forekommende og oppleves alltid individuelt og subjektivt. Vi vet nå at smerte blir produsert av hjernen 100% av tiden. Dette inkluderer all type smerte uansett hvordan det føles. Det finnes ulike opplevelser av smerte. Mange ganger beskrives smerten som skarp og intensiv, murrende eller verkende. Skjærende, huggende og brennende smerte er andre karakterer som kan finnes ved ulike typer av smerteproblematikk.

Hjernen er sentral

Alle disse ulike opplevelsene håndteres og tolkes i hjernen. Litt forenklet kan man si at all smerte er tolkning av de signaler som er en trussel om skade eller skade som hjernen håndterer. Det er vår hjerne som skaper smerteopplevelsen. Smerten som har vært tilstede fra et par dager til noen uker kaller vi akutt. Da er det ofte en vevsskade som årsaker smerten som for eksempel etter en forstuet fot eller en ryggskade.
Her kan man ha behov for å lindre smerten for å kunne holde seg aktiv og leve som vanlig.

Langvarig smerte

Når smerten har pågått mer enn 3 måneder klassifiseres smerten som langvarig eller kronisk. Da er det uvanlig at det finnes noen form for vevsskade i for eksempel muskler, leddbånd eller brusk. Fortsatt kan det kjennes som noe er galt og man kan ha smerter uten at noen struktur er skadet. En grunn til dette er at nervesystemet har oppjustert smertesignalene som tidligere var fra en vevsskade. Måten hjernen bearbeider smerter på er dermed forandret. Årsakene til denne forandringen er ofte kompleks og sammensatt. Det er da viktig å finne alle faktorene som påvirker nervesystemet til å oppjustere smertesignalene som fører til den totale smerteopplevelsen. Siden det kan være mange årsaker er det viktig å ha en strukturert og grundig tilnærming slik at viktige detaljer ikke overses.

Hva med smertestillende?

Medisinsk sett kan smertestillende medikamenter være til nytte, men bare til en viss grad.Det er den aktive tilnærmingen som er viktig for å trene hjernen og nervesystemet. Bruk av medikamenter for å komme igang kan være nyttig, men bør trappes ned gradvis.

Annen behandling

Noen tror at operasjon er et alternativ, men når det gjelder et kompleks problem som langvarig smerte, er ofte ikke det til nytte. Dersom du vurderer operasjon, kan det være lurt å søke en annenhånds vurdering og husk å ta i betraktning alle forhold. Det er viktig å reflektere over hvordan tankene og følelsene dine påvirker nervesystemet. Smerter påvirker menneskers liv i betydelig grad og kan ha stor innflytelse på humøret og stressnivået. Alle tanker og følelser styrer hjernens impulser. Det finnes metoder og verktøy som kan læres for å styre tankene og redusere stress. Dette kan bidra til å roe ned nervesystemet og minske smerten.

Generell livsstil

Et annet viktig område er kosthold og livsstil. Vår moderne livsstil er kanskje ikke alltid like bra for oss. Måten vi lever på og hva vi spiser kan bidra til et mer følsomt nervesystem. Å overveie alle faktorer som røyking, ernæring, alkohol og aktivitetsnivå for å se om det er noe som kan forbedres er en god start. Det å se tilbake på din totale livssituasjon da smerten oppstod, kan gi nyttig informasjon for å bearbeide og forbedre situasjonen. En av de viktigste faktorene for bedring er fysisk aktivitet og mosjon. Unngå bekymringer og frykt for økning av smerte ved aktivitet. Sørg for å starte på et lavt nivå og øk progresjonen gradvis.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Smerten kommer fra hjernen og kan påvirkes. Sett deg et mål og ta kontakt med oss på Stadionklinikken om du trenger hjelp på veien. Vi kan tilrettelegge for en helhetlig vurdering av livsstil, kosthold, trening og behandling.

 

Generelt om idrettsskader

Idrettsskader

Fysiske skader som oppstår når man bedriver mosjon eller idrett kan kalles for idrettsskader. Skadene oppstår når vevet i kroppen (muskulatur, sener, skjelett, leddbånd osv.) blir utsatt for en belastning som er større enn tåleevnen.
Som oftest deles idrettsskader inn i to overordnede kategorier: akutte skader og belastningsskader.

Akutte skader

Akutte skader oppstår når vevet under en kort periode eller øyeblikk utsettes for en overbelastning. Eksempler på slike skader kan være strekk eller støtskader. 
Strekkskader kan ramme både muskler, sener eller leddbånd og kan føre til at visse strukturer strekkes så kraftig at de ryker, helt eller delvis (rupturerer). Typiske  akutte skader kan være strekkskade i bakside lår (hamstring) eller korsbånd i kne. 
Støtskader er også vanlig ved idrett eller mosjonering. Kraftige støt vil kunne lede til at mykdeler knuses mellom kroppens knokler og den ytre kraften. Dette kan ved kraftige støt også lede til skade på knoklene. Typiske støtskader er «lårhøne» eller brudd.

Strekkskader av muskler, sener eller leddbånd kan forebygges til stor del av riktig tilrettelegging av trening og øvelser.

Behandling av akutte idrettsskader

Alle akutte idrettsskader som oppstår på idrettsbanen bør behandles etter følgende prinsipp:

PRICE

  • Protection-  Beskytte skadestedet
  • Ice- Nedkjøling
  • Compression- Kompresjon rundt skaden
  • Elevation- Heve skadestedet (over hjertehøyde)
Belastningsskader

Belastningsskader er skader som inntrer når deler av kroppen er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid. 
Jevnlig ensidig trening, trening der man ikke overholder retningslinjer for gradvis progresjon, ikke adekvat restitusjon, samt andre og mer sammensatte faktorer kan resultere i at selv små og nesten ubetydelige plager kan utarte seg til smerter som gjør videre aktivitet umulig. 
Typiske belastningskader er langdistanse-kne (“runners knee”) eller beinhinnebetennelse (“tibial stressyndrom”)

Belastningsskader opptrer ikke alltid ved idrett. Disse skadene og smertetilstandene kan gjerne debutere dersom man på jobb eller under annen aktivitet har repetitive bevegelser, lang tids statisk belastning eller av annen årsak utsettes for mer enn hva den lokale vevstolleransen er.

Belastningsskader kan også forebygges i stor grad ved tilpasset belastning til ferdighets- og treningsnivå.

Se vår selvhjelpsbank for anbefalte øvelser:

SELVHJELPSBANKEN

Les mer om forebygging av skader på:

skadefri.no

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Hos oss har vi lang erfaring med  behandling og rehabilitering av idrettsskader. Vi jobber daglig med idrettsutøvere fra breddeidrett til toppidrett. Ved skader som bør henvises til spesialist for vurdering eller behandling, bistår vi i denne prosessen.

Les mer om idrettsskader og hvilke klubber vi har samarbeid med her.

 

Knesmerte hos barn og unge

Vanligste plagene for fremre knesmerte hos barn og unge

  • Osgood-Schlatters syndrom
  • Sinding Larsen Johansson syndrom
  • PFSS (patellofemoralt smertesyndrom)

Felles for disse tilstandene er overbelastning av strukturer i fremre del av kne, hos yngre eller barn.

Schlatters (Osgood- Schlatter)

Rammer oftest gutter og er lokalisert i nedre del av kneleddsenen som fester inn mot leggbenet. Ofte kan det dannes en hevelse eller kul som blir øm og betent. Smertene oppstår oftest gradvis over tid, gjerne ved økt treningsdose eller plutselig gjennopptatt trening etter ferie eller skade/sykdom. Når smertene er som verst blir det ofte verre under trening og kan gi hvilesmerte etter trening og aktivitet. Tilstanden er ufarlig og går alltid over av seg selv. For enkelte kan det komme og gå over flere år, i perioden man vokser.

Sinding Larsen Johansson syndrom

Tilstanden er veldig lik Schlatters på mange måter, men mindre vanlig. Forskjellen på disse to er at at smerten sitter lokalt mot spissen av kneskålen. Denne tilstanden kan minne veldig om “jumpers knee” hos eldre.

PFSS (patellofemoralt smertesyndrom)

Dette er en fellesbetegnelse for diffuse smerter rundt kneskålen. Det har vist seg at omtrent 50% med uspesifikke knesmerter kan har opphav i PFSS. De fleste som rammes er mellom 16-25 år og oftere jenter enn gutter. 

Symptomene er diffuse rundt fremre del av kne og rundt kneskålen. Smerten fremprovoseres gjerne av å drive med idrettem, gå i trapper (spesielt nedover) og sitte med kne i en viss vinkel over tid. Kneet føles ofte stivt uten at bevegeligheten er begrenset. 

Diagnosen stilles på bakgrunn av en undersøkelse og historikk. MR eller røntgen gir ingen indikasjon på at noe er galt med kne. 

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Felles tiltak for disse 3 diagnosene:

  • Tilpasse belastning
  • Identifisering av provoserende faktorer 
  • Veiledning på øvelser for bevegelighet, koordinasjon og styrke
  • Behandlingsalternativer

 

Hælsmerte hos barn og unge

Severs syndrom

På fagspråket også kalt apofysitt calcanei. Apofysitt forteller at det er en irritasjon i senefestet og calcanei betyr hælben. Det finnes flere varianter av apofysitter i fotregionen, avhengig av hvilket senefeste som er rammet. Den vanligste tilstanden av smerte i hælen, hos idrettsaktive barn i alderen 8-12 år. Smertene kommer gjerne gradvis og kan i perioder være så smertefullt at barnet sliter med å løpe. Smertene er lokalisert til akillessenens innfestning til hælbeinet og kan på mange måter sammenliknes med Schlatters i kne.  Drag fra akillessenen skaper en irritasjon i vekstsonen i hælbeinet som gjør at spesielt løping provoserer. 2/3-deler av de som får det har det i begge hælene samtidig.

Ofte oppstår smerten hvis treningsdosen har økt siste tiden, ved oppstart av ny sesong eller ny idrettsaktivitet.

Smerten kan også være lokalisert under hælen, på innsiden. Samlebetegnelsen for slike tilstand er apofysitt. Apofysitt vil si en irritasjon i vekstsonen der sener fester inn som utsettes for stort drag.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

Tilpasning av treningsbelastning og såler kan være aktuelle tiltak. Veiledning og tilrettelegging av øvelser som bedrer barnets koordinasjon, bevegelighet og styrke kan også gi god effekt.

DERSOM DU BØR HENVISES TIL VIDERE UTREDNING, LEDER VI DEG TIL RIKTIG INSTANS SOM KAN HJELPE DEG

Finn frem til oss

Inngang på Fredrikstad stadions langside mot “Værste-broa”

  • Gode parkeringsmuligheter
  • Gangavstand fra sentrum
  • Nære byferge
  • Handicap-vennlig

 

Spør om det du lurer på!

Vi svarer deg innen 24 timer

Stadionklinikken AS

Stadion 29, 1671 Kråkerøy

☎️ 69 34 35 45

✉️ [email protected]

🌍 www.stadionklinikken.no

Her kan du laste ned enkle og effektive øvelser for vanlige plager

 

– HELT GRATIS!

Call Now Button