Symptomer og smerte

• Løperkne/ runner´s knee
• Hopperkne/ jumper´s knee (patellar tendinopati)
• PFSS (patellofemoralt smertesyndrom)
• Meniskskade i kne
• Kneleddsartrose

Generelt om knesmerte

Tilstander som er relatert til knesmerte kan ha flere årsaker. Kneleddet er et stort ledd som utsettes for høy belastning. I kneleddet finnes ben og brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener, muskler og leddbånd. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet.

Løperkne / Runner´s knee

Navnet kommer som regel hos de som løper mye. Det mest vanlige er at det forekommer hos langdistanseløpere, fotballspillere, håndballspillere og skiløpere. Det er heller ikke uvanlig at syklister også kan få denne tilstanden. Felles for alle er at det oppstår er en overbelastning av strukturene på utsiden av kne, som gir smerte.

Hvorfor får man løperkne/ runner´s knee?

Hovedårsaken til at løperkne/ runner´s knee oppstår er endringer i treningen. Som regel at man har økt treningsmengde eller intensitet. Andre faktorer kan også spille rolle som f.eks bytte av underlag, nedsatt stabilitet i hofte-kne-fot, eller kombinasjoner flere faktorer som dette.

Undersøkelse og behandling av løperkne/ runner´s knee

Vi stiller diagnosen ved å kartlegge sykehistorien og gi en funksjonell status av kne, hofte og fot. Som oftest kreves ikke ytterligere tilleggsundersøkelser som MR eller ultralyd.

Behandling av løperkne/ runner´s knee

I første omgang er det viktig å se på ulike behandlingstiltak for å minske smerten og irritasjonen på utsiden av kne. Det avhenger av hvilken fase irritasjonen befinner seg. I de fleste tilfeller har man god effekt av riktig veiledning av styrkeøvelser og belastningsstrategi. Andre tilfeller der smerten er mer akutt må man tilpasse treningen i større grad i starten, for å unngå ytterligere provokasjon. Stadionklinikken er opptatt av å tilpasse behandling og rehabilitering individuelt, slik at den enkelte kan, på en trygg og effektiv måte, komme tilbake til treningen som ønskes.

Hopperkne / Jumper´s knee (patellar tendinopati)

Smerter i fremre del av kne som følge av irritasjon mot senefestet mot kneskålen, kalles hopperkne eller jumper´s knee. På fagspråket kalles dette også for patellar tendinopati som beskriver at det er senefestet mot kneskålen som gir smerte. Den store knestrekker-muskelen (quadriceps) strekker seg fra hoftekammen, på fremsiden av låret og fester på i en sene rundt øvre del av kneskålen. Fra den nedre spissen på kneskålen, strekker senen seg videre og fester mot skinnbeinet. Spesielt i idretter med mye hopp og eksplosive bevegelser i vertikal retning, er hopperkne vanlig. Hopperkne eller patellar tendinopati er en overbelastningstilstand som oppstår gradvis over tid. Noen kan også oppleve at symptomene kommer akutt, men da dreier det seg ofte om en rift i senen. De fleste opplever at smerten provoseres ved hopp eller eksplosive retningsforandringer. Det er heller ikke uvanlig at smerten kan vedvare etter trening. Det kan være mange årsaker til at tilstanden oppstår. Det viser seg at menn har størst forekomst, omtrent dobbelt så mange som kvinner. Det kommer ofte som resultat av økning i treningsmengde og lite variasjon i treningen. Alder, høyde, vekt, fleksibilitet og styrke kan være andre faktorer som kan bidra til at tilstanden oppstår.

Behandling av hopperkne / jumper´s knee (patellar tendinopati)

I første fase er det viktig at belastningen tilpasses, slik at symptomene ikke vedvarer. Tung styrketrening gir ofte god effekt og bør gradvis trappes opp, slik at senen tåler den belastningen den skal utsettes for. I denne fasen kan trykkbølge være et alternativ som smertelindring, parallelt med styrketreningen. Gradvis tilpasning til idrettsspesifikke krav og øvelser er vesentlig for at overgangen tilbake til ønskelig aktivitet kan skje trygt og effektivt. Det er normalt at det tar 6-8 uker før man merker vesentlig bedring. Stadionklinikken hjelper aktive utøvere med en rehabiliteringsplan og behandling for patellar tendinopati, slik at utøveren kan gjenoppta en normal treningshverdag.

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

Patellofemoralt smertesyndrom beskriver en tilstand som gir smerte diffust i og rundt kneskålen. Som oftest kan man ikke si hvilken struktur i kneet som gir opphavet til smerten. Smerten fremprovoseres ofte av å gå i trapper eller eller ved aktivitet over en viss tid. Det er vanlig at man kan kjenne diffus verking også i hvile, spesielt ved å sitte med kneet i en viss posisjon over tid. Kneet kan ofte føles stivt, men har som regel normal bevegelighet. Denne tilstanden er vanligere hos kvinner, enn menn og er vanligst i aldersgruppen 16-25 år.

Årsaker til patellofemoralt smertesyndrom

Tidligere har man trodd at dette har med anatomiske og biomekaniske forhold i hofte, kne og fot. Til viss del kan dette være en årsak, men kanskje ikke så entydig som man tidligere har trodd. Som ved de fleste overbalstningsstilstander er økning av treningsmengde og variasjon ofte også faktorer som bidrar til å utvikle patellofemoralt smertesyndrom.

Behandling av patellofemoralt smertesyndrom (PFSS)

Ved behandling av patellofemoralt smertesydrom er viktig å kartlegge biomekaniske og anatomiske forhold. De fleste responderer godt på en individuell rehabiliteringsplan som tar for seg styrke, bevegelighet og muskulær kontroll.

Meniskskade i kne

Meniskskade i kne er vanlig, men kommer i mange variasjoner. Alvorlighetsgrad og symptomgrad varierer også kraftig. I kneleddet har vi to menisker, en indre (mediale) og en ytre (laterale) menisk. Meniskene bidrar til støtdemping og stabilitet i kneleddet. Den mediale menisken er mest skadeutsatt, da denne er festet til flere strukturer enn den laterale. Meniskskader kan komme akutt ved en vridning eller bevegelse eller gradvis over tid. De akutte meniskskadene er vanligere hos idrettsutøvere, mens gradvis økende menisksymptomer gjerne oppstår som følge av degenerative prosesser (slitasje) over tid.

Akutte meniskskader kan gi kraftige symptomer. Sterk smerte, nedsatt bevegelighet og hevelse er vanlig at oppstår etter kort tid. Noen kan oppleve at kneet låser seg eller at det føles som at benet svikter. Klikkelyder i kneet, som gir ubehag, er heller ikke uvanlig.

Meniskskader som oppstår over tid har gjerne som fellestrekk at symptomene kommer og går over lengre tid. En periode kan kneet fungere som normalt før det kommer tilbake og varer noen uker. Det er gjerne smertefullt å sitte på huk, gå i trapper eller vri seg over det kne som gir symptomer. Ofte kan det kjennes stivt å bøye helt og det kan også være noe hevelse rundt kneleddet.

Undersøkelse og behandling av meniskskade

En grundig undersøkelse og test av kneleddet er viktig for å danne seg et bilde av skadeomfang og prognose. MR kan mange ganger vurderes, men er ikke alltid nødvendig. Ved behov for ytterligere undersøkelser eller vurdering til operasjon gir vi om nødvendig hjelp til dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig med henvisning til ortoped for vudering til operasjon.

Behandling av meniskskader

Tidligere ble de fleste meniskskader behandlet med operasjon. Nyere forskning viser at de fleste meniskskader som dreier seg om degenerative meniskplager, har like god eller bedre effekt av trening.  Opptreningen kan ofte variere, men målsetningen er å øke styrke og stabilitet rundt kne som gjør at hverdagslig aktivitet kan gjenopptas uten smerte.

Kneleddsartrose

Artrose er en vanlig tilstand som oppstår når leddbrusk- og beinoverflaten i kneleddet er ujevne som følge av degenerative forandringer (slitasje). Dette er en naturlig prosess som gradvis skjer de fleste ledd i kroppen med økende alder. I noen tilfeller kan dette føre til smerte og stivhet. Smerten kan ofte forverres ved aktivitet utover det normale og ofte stivner man til når man har sittet i ro. Det er heller ikke uvanlig at det forekommer hevelse rundt kneleddet.

Risikofaktorer for kneleddsartrose

Overvekt, tidligere skade, sykdom som f.eks leddgikt og assymetrisk belastning gir økt sannsynlighet for artrose i knærne.

Undersøkelse og behandling av kneleddsartrose

Ved undersøkelse av kneleddet er det som regel enkelt å avdekke kneleddsartrose. Det er vanlig å ha hevelse, redusert bevegelighet og trykkømhet rundt kneleddspalten. Røntgen avdekker kneleddsartrose, men er som regel ikke nødvendig. Den beste medisinen for kneleddsartrose er fysisk aktivitet. Senere forskning viser at tung styrketrening er meget effektivt. Dette er vårt primære behandlingsalternativ når pasienter søker oss for behandling av kneleddsartrose.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

• Undersøke og kartlegge knesmerten
• Vurdere trykkbølgebehandling ved behov. Les mer her.
• Veilede til mestring av rehabiliteringsfaser
• Behandling og smertelindring
• Tilpasse og tilrettelegge for nødvendige øvelser og aktivitet
• Henvise til ytterligere undersøkelser eller behandling ved behov
• Se øvrig meny for undersøkelse og behandling