Symptomer og smerte

Innklemming i hoften (FAI)

FAI-syndrom (femoral acetabulær impingement) er en bevegelsesrelatert tilstand i hoften med en triade av symptomer, tegn ved undersøkelse og funn på bildediagnostikk. Symptomer oppstår som følge av for tidlig kontakt mellom lårbeinet og hofteskålen. Disse anatomiske variasjonene, altså avvik fra hva som normalt er å finne, skyldes som regel ekstra benvev i festet mellom lårhalsen og hofteskålen. Det kan fører til trangere forhold og innklemming i hofteleddet og økt risiko for å utvikle labrumskade, degenerative forandringer og artrose.

Årsak og faktorer til FAI

Årsaken til utviklingen av diagnosen har sammenheng med flere faktorer deriblant genetikk, kjønn, tidligere hoftesykdom i barndommen, samt eksponering for repetitive bevegelser særlig rotasjon og bøy i hofteleddet i vekstfasen til barn og ungdom som trener hockey, fotball og basketball.

Symptomer og smerte ved FAI

Det primære symptomet på FAI-syndrom er bevegelses- eller posisjonsrelatert smerte i hofte eller lyske eksempelvis ved huksittende, gå i trapp eller langvarig sittende. Smerten kan også oppstå i rygg, sete eller lår. Det er heller ikke uvanlig å beskrive klikkelyd, låsning, stivhet, nedsatt bevegelighet eller kraftsvikt. Det er størst sannsynlighet for innklemming når hofteleddet bøyes, lårbeinet roteres innover og beveges innover over midtlinjen.

Forekomst av FAI

FAI-syndrom er svært vanlig i den generelle befolkningen med en forekomst på ca. 30%, men denne prosentandelen inkluderer også personer uten hoftesymptomer.

Senesmerte i hoften

Sener er vev som binder musklene til ben, slik at muskelkraften kan overføres til skjelettet. Skader på sener oppstår som oftest gradvis og som følge av gjentatte belastninger over tid.

Senebetennelse eller senesmerte?

Tidligere har begrepet senebetennelse blitt brukt om belastningsskader i sener, men i dag beskriver vi det i stedet som en smertefull sene. Begrepet er endret fordi betennelse eller inflammasjon som kjennetegnes av hevelse, rødhet, varme og smerte sjeldent forklarer tilstanden med mindre skaden er i en akutt fase slik som enkelte idrettsskader. I stedet for en akutt senebetennelse ses en kronisk forandring i senestrukturen. Vanligvis utvikles skaden over tid og de fleste oppsøker hjelp når skaden er forbi betennelsesfasen, men det er ikke alltid en tydelig definert akutt fase.

Gluteal tendinopati – smerte fra setemusklenes senefeste

Gluteal tendinopati er en moderat til sterk hemmende smerte på utsiden av hoften ved feste til setemuskulaturen. Skaden går under hovedkategorien belastningsskade og oppstår over tid uten noen bestemt hendelse. Tilstanden blir ofte referert som trokantersyndrom og har tidligere også vært kjent som trokanterbursitt.

Årsaker til gluteal tendinopati

Årsaken til gluteal tendinopati er vanligvis en endring i belastningstype som kroppen ikke tilpasser seg som følge av en rask økning i intensitet og/ eller frekvens med utilstrekkelig gjenhenting. Det medfører en endring av de fysiologiske responsene i senene til setemuskulaturen. En av teoriene til kompresjonen av senene har vært et trykk fra senestrukturen tractus iliotibialis, som strekker seg fra utsiden av hoften med feste på utsiden av kneleddet. En annen teori har vært en ubalanse i muskelstyrke, men det er behov av flere studier for å kunne trekke konklusjoner.

Symptomer på gluteal tendinopati

Smerte er uansett det typiske symptomet for gluteal tendinopati og ofte påvirkes søvnkvaliteten. I løpet av en natt øker gjerne symptomene og de forverres ved å sove på den smertefulle siden og/ eller smertefrie siden. Smerten provoseres ved belastning eksempelvis gange på flatt underlag eller i trapp, samt å sitte med beina i kryss, stå på den smertefulle siden eller henge på hoften. For å avlaste problematikken er det viktig å vurdere bevegelsene som forsterker smerten og finne alternative løsninger. Idrettsutøvere, særlig løpere, så vel som den mindre aktive befolkningen rammes av gluteal tendinopati.

Forekomst av gluteal tendinopati

Forekomsten av tilstanden er høyere blant kvinner enn menn og 1 av 4 kvinner over 50 år påvirkes av gluteal tendinopati.
Mulige risikofaktorer som er relatert til gluteal tendinopati er kjønn og alder, der en kvinne over 40 år har større risiko, samt langvarige korsryggsmerter som følge av nedsatt styrke i setemuskulaturen eller bekkenstabilitet.

Adduktor- og iliopsoastendinopati – lyskesmerte

Lyskesmerte beskriver en skade på muskel eller sene i lysken. Problematikken oppstår over tid som følge av for stor belastning. Det er heller ikke uvanlig å se at symptomene oppstår brått ved slike belastningsskader. En underliggende vevsskade har da pågått over lengre tid som følge av gjentatte og mindre alvorlige belastninger før symptomene merkes i et bestemt skadeøyeblikk.

Årsak til lyskesmerte

Årsaken til lyskesmerte er ofte repetitive bevegelser og retningsforandringer som irriterer senen i en av lyskemusklene. Forekomsten av skaden er derfor størst i idretter som fotball eller ishockey. Andre årsaker kan være tøying eller en rask økning av treningsbelastningen
enten mengde eller intensitet. Lyskemusklene kan også bli påvirket av endret bevegelsesmønster, forskjell i
muskellengde, styrkeubalanse eller svakhet i muskulaturen i beina.

Symptomer og smerte

Det vanligste symptomet er smerte i lyskeområdet som forsterkes i aktivitet. Smertefulle situasjoner kan være i spurt, raske vendinger og spark. Ved lyskesmerte i adduktormuskulaturen, innside lår er det vondt å føre beinet innover, i motsetning til lyskesmerte i iliopsoasmuskulaturen, hofteleddsbøyeren der det er vondt å bøye hoften. I tillegg til smerte opplever mange stivhet, spesielt om morgenen, i starten av en trening eller etter trening. I en tidlig fase tiltar smerten utover i økten eller i etterkant og ofte blir stivheten bedre med god oppvarming før trening og kamp. I en senere fase hjelper ikke oppvarming og utøveren kan presse seg gjennom treningen med smerte, men det frarådes da det ofte tar lenger tid å bli symptomfri.

Risikofaktorer for lyskesmerte

Risikofaktorene som øker risikoen for å pådra seg lyskesmerte er tidligere lyskeskade, nedsatt styrke i hoftemuskulaturen og manglende idrettspesifikk trening.

Piriformissyndrom

Piriformissyndrom er en smertefull tilstand karakterisert av rygg- og hoftesmerte. Tilstanden oppstår når grener av isjiasnerven komprimeres i bekkenet som følge av en unormal tilstand, enten en skade eller irritasjon i hoftemuskelen piriformis.

To ulike typer av piriformissyndrom

Primært- og sekundært piriformissyndrom. Selve årsaken er omdiskutert, men primært piriformissyndrom ses i sammenheng med anatomiske avvik, slik som en delt piriformismuskel, isjiasnerve eller en unormal isjiasnervebane. Sekundært piriformissyndrom oppstår derimot som et resultat av en direkte skade mot piriformismuskelen, eksempelvis trafikkulykke eller fall som fører til en muskelsammentrekning og et økt trykk eller irritasjon på nerven. Andre årsaker kan være overbelastning etter lange gåturer/ løping eller direkte trykk på muskulatren ved å sitte på et hardt underlag eller sitte på lommeboken.

Når piriformismuskelen trykker på isjiasnerven, er det vanligste symptomet verkende smerte fra sitteknuten med eventuelt stråling ned i baksiden av låret og i enkelte tilfelle også i leggen. Det er vanlig at smerten øker ved gange, huksittende eller sittende med lett bøyde hofter i lang tid slik som bilkjøring. Idrettsutøvere opplever i tillegg at muskulaturen på baksiden av låret er kort og at de ikke klarer å spurte maksimalt på grunn av plagene.

Forekomst av piriformis syndrom

Totalt er de flere kvinner enn menn som har piriformissyndrom og gjennomsnittlig er det seks kvinner per mann som har diagnosen. Primært piriformissyndrom er mer uvanlig enn sekundært piriformissyndrom og færre enn 15% av tilfellene har primære årsaker. Blant utøvere rammes veltrente personer med kort, kraftig og dårlig utøyet muskulatur i idretter som vektløftning og kroppsbygging.