Symptomer og smerte

• Spenningshodepine
• Migrene
• Medikamentell utløst hodepine
• Nakkeutløst hodepine (cervikogen hodepine)

Spenningshodepine

Den vanligste formen for hodepine er den som kalles for spenningshodepine eller tensjonshodepine. Cirka 75% av de som oppsøker lege for hodepine, har spenningshodepine.  Den blir sjeldent verre av aktivitet, mange ganger bedre.

En vanlig forståelse av spenningshodepine er at stive, ømme muskler og muskelfester i nakke/hode bidrar til smerten. Det er ikke tilfelle hos alle. Psykisk stress kan være en utløsende faktor for mange, men ikke for alle. Enkelte mennesker er mer disponert for å få spenningshodepine enn andre, trolig på grunn av mer følsomme smerteledende nervetråder.

Provoserende faktorer til spenningshodepine

Dårlige søvnvaner, uro og stress kan bidra til å fremprovosere hodepinen. Spenningshodepinen kan også øke i forbindelse med statisk arbeidsposisjon. En del opplever svimmelhet i kombinasjon. I visse tilfeller kan hodepinen komme av at man presser eller skjærer tenner om natten. Da våkner man oftest med en hodepine og kan være øm i kjevemuskulaturen. Ofte kjennes en trykkende eller murrende smerte som kjennes som et stramt bånd over pannen eller rundt hodet. Som regel er hodepinen gradvis økende utover dagen.

Migrene

Migrene skiller seg fra spenningshodepinen og oppleves i større grad som pulserende smerte. Den kjennetegnes av plutselig anfall av sprengende hodepine som varer fra ett til to døgn. Den er ofte lokalisert til den ene siden av hodet eller øyet og det er ikke uvanlig at man føler seg dårlig og kaster opp ved et migreneanfall. Ofte forekommer såkalt aura med lys- og lydskyhet. Omlag 10% av de med spenningshodepine har migrene i tillegg.

Medikamentell utløst hodepine

Det finnes også tilfeller der langvarig bruk av reseptfrie smertestillende er årsak til hodepine. Såkalt medikamentell utløst hodepine.

Nakkeutløst hodepine (Cervikogen hodepine)

Denne type hodepine kalles også for cervikogen hodepine. Dette er en hodepine som gjerne starter i nakken eller bakhodet og brer seg fremover til pannen. Ofte er smerten verst i pannen. Det er typisk at hodepinen er på én side, uten å skifte side. Smerten er gjerne konstant (ikke pulserende), men i periodiske forløp. Av og til kan det også stråle ut til skulder og arm.

Det er usikkert nøyaktig hvilken struktur som bidrar til hodepinen, men trolig er det relatert til en eller flere strukturer som nerver, fasettledd og blodårer i nakken. Det antas at det er relatert til de 3 øverste segmentene i nakken. En primær skade eller nedsatt funksjon  i øvre del av nakken er trolig årsaken til smerten.

Provoserende faktorer til cervikogen hodepine

Hodepinen fremprovoseres gjerne ved bevegelser av nakken eller trykk mot øvre del av nakken på den symptomgivende siden. Ofte opplever man hodepinen på samme side hver gang den oppstår, uten at den veklser side. Redusert bevegelighet i nakken er også vanlig.

Behandling og forebyggende tiltak

Identifisering og mestring av stressende faktorer til smerten er avgjørende for å lindre plagene. Søvnmønster kan også være vesentlig for at plagene opprettholdes. Dersom du jobber på kontor er det viktig å unngå for mye stillesittende posisjoner. Trening og enkle øvelser som utføres i løpet av dagen kan hjelpe med å bryte opp i et statisk mønster. Behandlingsmetodene vi bruker retter seg mot avslapning og kontroll av nakkemuskulaturen. Smertelindrende behandling for ømme og vonde nakkemuskler i kombinasjon med styrkeøvelser som er tilpasset ditt nivå gir ofte gode resultater.

Hvordan kan Stadionklinikken hjelpe?

• Undersøke og kartlegge plagen
• Veilede til mestring av stressrelaterte faktorer
• Behandling og smertelindring
• Tilpasse og tilrettelegge for nødvendige øvelser og aktivitet
• Henvise til ytterligere undersøkelser eller behandling ved behov
• Se øvrig meny for undersøkelse og behandling