Ryggsmerter (lumbago)

Ryggsmerter kan oppstå i hele ryggsøylen fra nakken til nedre del av korsryggen. Her skal vi omtale smerter som oppstår i korsryggen. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke ryggsmerter. Oftest er det helt ufarlige tilstander. Ryggsmerter som oppstår akutt kalles gjerne lumbago, kink i ryggen, hekseskudd eller rett og slett akutte korsryggsmerter. Det er ikke uvanlig ved lumbago eller ryggsmerter, at smertene sprer seg til nærliggende områder som setemuskler og ut i bein. I visse tilfeller kan ryggen låse seg fullstendig og det føles som musklene står i krampe som innebærer at bevegelsesevnen blir veldig begrenset og akutt smerte oppstår når du avviker fra en spesiell posisjon.

Ryggsmerter påvirker gjerne funksjonen og livskvaliteten. I dag regner vi med at omlag 80% av oss opplever ryggsmerter en eller annen gang i løpet av livet. Smerten er som oftest ufarlig og som regel overgående, i de fleste tilfeller etter 2 uker. I løpet av 6 uker er 9 av 10 helt bra. Ryggsmerter er den største årsaken til funksjonsnedsettelse i verden innenfor alle sykdomskategorier. Vi vet også at omtrent 7% av de som rammes av ryggsmerter utvikler det man tidligere kalte kronisk smerte (i dag langvarig smerte). Ca 70% får gjentatte episoder med smerter i ryggen.

I sjeldne tilfeller kan det være annen og alvorligere sykdom som er årsaken, for eksempel brudd i ryggen (vanligvis på grunn av beinskjørhet), infeksjoner, revmatisk sykdom, svulster eller kreft. Dette gjelder mindre enn 5% av alle som har vondt i ryggen.

Prolaps i ryggen

Det finnes flere årsaker til oppkomsten av ryggsmerter. I visse tilfeller kan det komme av en strukturell skade på en eller flere av ryggens mellomvirvelskiver. Når mellomvirvelskiven skades og kjernen i skiven trykkes ut, kalles dette prolaps. Prolaps er et forholdsvis vanlig funn hos voksne, men gir ikke nødvendigvis smerte. Det er helt vanlig at mange har prolaps uten å ha symptomer av det. Ryggsmerte er ikke alltid på grunn av prolaps eller annen skade. Faktum er at bare ca 15% av de som har smerter i ryggen har en spesifikk diagnose som eksempelvis prolaps. I noen tilfeller kan prolapsen trykke mot en nerve som kan gi irritasjon av nerven. Dette kan skape smerter langs isjiasnerven å gi såkalt isjias. Ved påvirkning på isjiasnerven kjennes smerter nedover i beinet, i hele eller deler av isjiasnervens utbredelse.

 

Råd for å forebygge ryggsmerter

Ryggen er skapt for bevegelse og trenger å utfordres for å fungere i dagliglivet. Akkurat som ved mange andre typer av muskel- og leddsmerter er bevegelse en viktig faktor for å forebygge ryggsmerte eller ryggkink. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge nye ryggsmerter er å holde på med treningsaktiviteter regelmessig over tid. Variert og lystbetont mosjon og trening gjør at muskulaturen i ryggen holdes aktive, ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye belastning. Det er bra med 20-30 minutters daglig aktivitet som gange, løping og sykling. Mange har nytte av spesifikke øvelser som styrker ryggmuskulaturen og øker bevegeligheten. I arbeidssituasjon er det viktig å variere arbeidsstillinger og prøve å unngå statiske og monotone bevegelser. For mye stillesitting kan ofte forverre ryggplagene. Vanskelig arbeids- eller livssituasjon kan mange ganger bidra til å opprettholde ryggsmerten, derfor er det i noen tilfeller at dette må endres.

 

Behandling av ryggsmerter eller ryggkink

Dersom du rammes av smerter i ryggen eller ryggkink er det bra å prøve å holde seg i bevegelse. Unngå tyngre belastning, dette kan få motsatt effekt og føre til en økt stivhet og smerte. Prøv å utføre ditt daglige arbeid normalt og beholde ditt naturlige bevegelsesmønster. Sykemelding er som oftest ikke å anbefale, prøv derfor å fungere som vanlig eller eventuelt tilpasning av arbeidet. Dersom du allerede er sykemeldt er anbefalingen å prøve å gå tilbake til jobb så fort som mulig. Det er sjeldent ryggsmerte eller ryggkink kommer av en annen alvorlig tilstand. Ryggsmerten er oftest overgående med riktige tiltak og strategier. Tankene dine rundt ryggsmerten er viktige. Uro, redsel og bevegelsesfrykt kan for eksempel være en grunn til at ryggsmerten opprettholdes eller at problemet er tilbakevennende . Prøv å delta i fritidsaktiviteter, la ikke smerten kontrollere deg, om det er mulig.

Hva kan Stadionklinikken hjelpe deg med?

Stadionklinikkens naprapater har høy kompetanse og er opptatt av å finne årsaken til smerten ved en grundig undersøkelse. Vi utreder og undersøker ryggen din for å utelukke andre sykdomstilstand samt diagnostiserer ryggproblemet slik at vi på best mulig måte kan behandle og rehabilitere ryggsmertene dine. Ved langvarig smerte er det nødvendig å identifisere de psykososiale aspektene av problemet. Det kan for eksempel handle om å endre tro og forestilling rundt smerten som muliggjør et mer korrekt og avslappet bevegelsesmønster. Vi legger stor prestisje i å finne årsaken, behandle samt forebygge plagene slik at du skal unngå å få tilbakevennende problemer med ryggen din.

Dersom det bør henvises til videre undersøkelse eller behandling er vi opptatt av å lede deg til riktig instans som kan hjelpe deg.